Slik er konklusjonen etter at Daniel fikk tydningen på Nebudkadnesars drøm. På mange måter kan dette stå som en slags overskrift på denne helt spesielle boka i GT.
Daniel falt aldri i fristelsen til å komme med en ’egen’ tolkning. Sammen med vennene Hananja, Misjael og Asarja søkte de Herren om råd, og Herren svarte Daniel i et syn om natten.
Daniel falt heller ikke i fristelsen det kunne vært å ta æren selv. Allerede før han gikk til kongen med tydningen av drømmen ga han Gud ære i en vakker *bønn (Dan 2:19-23).
Da han sto foran kongen sa han: ”det finnes en Gud i himmelen som åpenbarer mysterier. Han har kunngjort for kong Nebukadnesar hva som skal skje i de siste dager” (Dan 2:28).
Det virker som Gud på en spesiell måte betror Daniel innsyn i den frelseshistoriske linje fram til enden – ikke bare gjennom tydningen av Nebudkadnesers drøm, men gjennom flere hendelser som er gjengitt i boka.
Daniels bok kalles gjerne Det gamle testamentets apokalypse og det knyttes gjerne paralleller mellom denne boka og Åpenbaringsboken i NT. Dersom jeg vil studere eskjatologi, er det umulig å komme utenom Daniel, men også uten dette perspektivet har boka utrolig mye å si om hvilke kvaliteter et menneske kan utvikle dersom det sterkeste ønske er å leve i samsvar med Guds vilje.
Daniel var en mann med en ”usedvanlig ånd” (jfr 5:12)!
